I uke 45 var det på ny tid for å dra på tur med friluftslivstudentene. Denne gangen het turen skogstur, og vi skulle få erfaring med det rolige friluftslivet. Uten klokke og uten telefon og uten telt. Ta livet med ro og simpelten nyte turen. De første dagene i sammen hele klassen, deretter et solodøg for så siste natt å møtes i små grupper for en natt i gapahuk.
Det er på en slik tur man erfarer viktigheten av litt rutiner i leiren og hvor stor betyning et godt plassert bål har ! Bålets varme og trygghet skaper alltid en stemning som tilfører turen det lille ekstra. Samtidig tror jeg de fleste har tatt seg selv i bare å sitte og stirre inn i bålet helt oppslukt. Eller filosofere rundt store og små spørsmål i nærheten av bålet ...Det hadde ihvertfall vi tid til på turen, i sær i løpet av solodøgnet. Da fikk vi og god trening i å slå leir, velge plass og sanke ved. I løpet av solodøgnnatten begnyte det å snø, så morgenen etter våknet jeg til et landskap dekket av et tynt lag med snø. Da må jeg innrømme at jeg gjorde et lite hopp av glede. Vintermenneske som jeg anser meg for å være gledet det stort å endelig se snøen.
Siste kveld var vi omringet av snø og for å få varmen ordentlig i kroppen gikk vi en lang kveldstur i måneskinn mot Dueskaret. Stjernehimmelen og månen lyste opp så godt at vi hadde ikke behov for hodelykt.
