Klatretur i Corrense, Frankrike

Som en del av studiet vårt det tredje og siste året lærer vi litt basis innen sportsklatring både inne og ute. Vi begynte tidlig i høst å trene opp klatreteknikk  og lære om sikkerhet og utstyr. For å få mengdetrening og i tillegg teste litt ny stein og få en smak av hva det vil si å inkludere fremmed kultur i vår utdanning som friluftslivsveiledere dro vi en tur til Frankrike.

I 10 dager bodde vi i telt i Correns en økologisk liten landsby i Frankrike. 5 minutter unna leirplassen lå et stort flott klatreflet hvor vi tilbrakte de fleste dagene for å trene. Å kjenne på en ny type stein og klatre i den var en spennende opplevelse særlig for de av oss som ikke hadde så mye klatreerfaring. Vi kunne forsøke oss på masse ruter og fikk tilpasset veiledning ved behov. Det var og interressant å merke klimaet som var litt anderledes enn hjemme da vi var der. Glohett i veggen om dagen og kjølig helt ned mot 0 grader på kveld og natt.


For å få mest mulig ut av Frankrike utenom klatringen fikk vi dra på marked i Aux en dag og vandretur i Verdon-kløfta, Europas største canyon, en annen dag. I løpet av disse dagene fikk vi virkelig testet både språkferdigheter og lokal mat. På toppen av kaka dro vi til en lokal økologisk vingård i Correns hvor vi hadde vinsmaking en dag. Og avsluttningskvelden ble feiret med villsvingryte tilberedt av det lokale jaktlagets leders kone, ettersom det var villsvinjakttid. En fin avsluttningstur for oss som klasse i friluftsliv, før noen drar på utveksling i vårsemesteret.

Takk for turen! :)

Fagseminar på Fuglesteg

Som ekte friluftslivstudenter tar flytter vi ofte klasserommet ut. Læring i praksis, på turer i fjell, skog og på vann. Situasjonsbestemt lederskap skal læres om og praktiseres der det hører hjemme for oss, nemlig i felt på tur med gruppa. Vi skal lære å lede og lære vekk som ekte friluftslivsveiledere.

Utsikten fra vinduskarmen på hyttekjøkkenet

Denne gangen flyttet vi et par dager med tung teori med oss ut. For første gang dro vi i  skolesammenheng på tur til en DNT-hytte. Luster turlag sin hytte Fuglesteg innerst inne i Sognefjorden, på ei fjellhylle over Fortun. Plassen er en gammal fjellgård med lang historie. Så sent som i 2005 ble hovedbyggningen gjennoppbygd og restaurert etter en brann. Så steinhuset med sine en meter tykke vegger er i flott stand og kan absolutt anbefales å besøke.

Vi brukte tiden på Fuglesteg til å lære hverandre om teori knytt til faget vårt, nemlig veiledning. Og med strategisk bruk av skuespill og praktisk aktivitet tror jeg vi alle lærte en del. Kvelden ble avrundet med en real taco-middag som seg hør og bør når man er på hyttetur.

Kan ikke klage på undervisningen i dag heller!
Takk for turen :-)

Kystfriluftsliv på Litle Færøy

Forrige uke var det duker for kanskje den fineste turen vi har hatt så langt med friluftsliv-linja her på høgskolen i Sogndal. Vi dro ut til kysten nærmere bestemt Solund og Litle Færøy hvor vi lærte litt om både nytt og tradisjonelt kystfriluftsliv.

I to dager padla vi i kajakk rundt i øyriket like ved havgapet ved den flotte øya vi bodde på. Og en ting er sikkert vi kunne ikke klage på været! Sol og fin fint vær hele oppholdet, en kontrast til en varierende sommer. Men som sagt vi lærte utrolig mye i kajakkkene, vi fullførte det kurset som tilsvarer grunnkurs i havpadling på Norges Padleforbund sin sertifiseringsstige, med kyndig veiledning fra to veiledere. Kjempeartig å se hvordan vi alle utviklet oss som padlere på to dager, og kanskje blir det flere padleinstruktører ut av oss.

De neste to dagene brukte vi sammen med mannen som bodde på øya. Da var temaet tradisjonelt kystfriluftsliv. Vi startet med å ro gamle bruksbåter, en færing og en seksring - disse har henholdsvis 2 og 3 par årer, noe som krever en del sammarbeid og koordinasjon. I tillegg må en sitte akter i båten og sørge for å holde kursen. Når vi hadde fått teken på dette prøvde vi å fiske litt med snøre før vi satte garn. Forventningene var dermed store til neste dag da vi skulle hente dem inn! Men siste dag skulle by på mer enn en liten skuffelse. For det første fikk vi ikke like mye fangst som vi hadde håpet på. Men nå er tross alt et par fisk og krabber bedre enn ingenting! Den ene jeg fikk på snøret beviser at små ting kan gi stor lykke!



Men også da vi skulle teste seilskuta ble vi litt skuffa, for selvom fint vær er kjekt og bra, så er det litt kjedelig å seile uten vind. Alikavel hadde vi det nå ganske kjekt med sang og historier om bord, og da værgudene sendte oss et lite vindpust fikk også vi prøvd litt seiling :-)

Alt i alt, en kanontur!

Høstleir med sogndalspeidaradn

Helga 4.-6. september debuterte jeg på tur med Sogndal speidargruppe. Som gammel speider var det kjekt å komme i kontakt med speidergruppa her i Sogndal som viste seg å ha behov for litt hjelp i ledertroppen. Etter en liten bli-kjent-samling ble jeg med på høstleir på Nerstad i Sogndalsdalen, hvor vi fiska, padla, lagde mat på bål, spikka og lærte litt om surringer og knuter. I god speidertradisjon hadde vi og et realt leirbål begge kveldene.

Her er starten på klatrestativet.  Utrolig hva litt knuter og surring kan bli til!

Artig å bli tatt så godt i mot på en ny plass! Du vet en gang speider alltid speider.!

Telttur i vestlandsvær

Da var semesterets første #nattinaturen unnagjort. For å kickstarte høstens utenetter dro jeg ike gjerne på en liten telttur denne helgen. På tross av at jeg har bodd her i Sogndal i et år allerede hadde jeg ennå ikke før denne helgen vært på Nuken så jeg syntes det var på tide.
Med studiedag på fredag tok jeg avgjørelsen og trasket opp i heia litt utpå dagen. Ettersom det var meldt typisk vestlandsvær med sol, regn, vind og skyer var det gost å vite at jeg hadde med mitt nye telt som kunne få testa seg. Og det besto testen! :-)

Like ved toppen av Nuken fant jeg en koselig liten plass jeg fikk satt opp teltet. Middag ble ladet på primus i det fri i en liten time med solglimt, før det skyet til og regnet begynte som lovt så smått å dryppe. Men heldigvis for meg kunne jeg bare trekke inn i teltet og kose meg med ei bok. Neste dag våknet jeg til bjellklang fra noen standhaftige sauer som ikke brøy seg mye om verken regn eller et telt. Etter å ha lyttet til regnet som trommet til duken et par timer lettnet det litt så da pakket jeg raskt ned teltet før jeg begynte turen ned igjen. Og vestlandet holder sitt løfte med tanke på skiftende vær, regnet kom raskt tilbake. Men godt var det nå å komme seg ut en tur !

Takk for turen!

Laaaang sommer

Etter to måneder med sommerferie er jeg mange erfaringer rikere til skolestart nå for et par dager siden. Blandt annet halte jeg på land en personlig rekord på gjeddefiske i Pasvikelva i sommer, 5 kg.
Ellers har det blitt litt arbeid på leirskole, speiderleir eller Jamboree i Japan. 33.840 speidere fra cirka 150 land samlet på et sted med felles mål og masse artig aktivitet i to uker gir minner for livet.

Men nå er det tilbake til virkeligheten og studier. Tredje og siste året på bachelor i friluftsliv er i gang og jeg skal snart begynne å skrive bacheloroppgaven min. Hvis jeg får det temaet jeg vil skal dette bli kjempespennende.Her er til slutt et bilde fra en liten ettermiddagstur inn til Anestølen like ved Sogndal i dag.

Hurra for tre dager i Hurrungane

Nå som våren har meldt seg har vi tilbrakt noen dager til fjells for å få mest mulig ut av snøen. Litt ruskevær eller pedagogisk vær som det heter bød på litt utfordringer, men det klarte vi fint. Sola så vi såvidt den første dagen, noe vi satte veldig pris på før vind og nedbør kom vår vei.

Som en del av brekurset vi begynte på i høst gikk vi på denne turen igjennom redning på snødekt bre i tillegg til å traske opp og ned i noe mer alpint terreng enn tidligere i år. En artig erfaring å ta med videre.

På vei hjem fikk vi med oss at mange hundre hadde slått leir rundt Turtagrø i forbindelse med årets High Camp.

Skitur fra Munkefjord over Rajabää opp i Pasvikdalen

Må bare formidle en liten stemningsrapport fra vår fantastiske egenferd på fjellski uka som har gått. Forrige lørdag startet jeg og Sandra ut fra Munkefjord med ski og pulk for å traske over vidda og opp i Pasvikdalen. Vi har hatt det absolutt helt fantastisk! Med godt føre og solskinn hver eneste dag har vi storkost oss hver eneste time på turen.  Første bilde viser vår første camp i Korsdalen i telt. Gradestokken viste 19 minus i det vi la oss på kvelden, men hva gjør vel det når man har god sovepose og dessuten kan våkne opp til dette været neste dag!

Turen videre gikk fint på relativt hard og forblåst snø. Utsikten når vi nådde Rajabää var helt fantastisk. Sol og klart vær gjorde at vi så langt i alle rettninger. Og med norskt flagg festet å pulken følte vi oss nesten som polfarere, men litt moro må man ha. Det er ekstra spesielt å stå på akkurat denne toppen ved grensegjerde som skiller Norge og Finland. Man kan nemlig med nesa rettet sørover se gjerde på høyre siden av dalen med Finland på andre siden, men til venstre i dalen ser man i tillegg Pasvikelva som skiller Norge og Russland. Pasvikdalen er jo for de som ikke viste det bare en liten kile men norskt land i mellom våre to naboland. Funfact i denne sammenhengen er at uansett om du går for langt øst eller vest i Pasvik og havner inn i et nytt land må du stille klokka frem. Finland ligger jo en time forran Norge og Russland to! Artig å tenke på.

Jeg skal skrive mer detaljert om denne turen senere, men slenger til slutt med et bilde jeg tok den siste kvelden på vår tur, Like ved Saimikoia fikk vi nemlig som en fantastisk avsluttning nyte et nordlysshow som satte prikken over I'en . En helt fantastisk fin tur må jeg bare få si, regner med vi tar turen igjen når anledningen byr seg igjen.

Takk for turen! :)

Eksamensfeiring

Vel tilbake i Sogndal var det bare og stupe i eksamenslesing. Fredag som var hadde vi nemlig eksamen i friluftsliv, kultur og samfunn. Etter å ha fullført den var det en fryd og kunne pakke sekken og dra ut på tur i finværet.

Med godt selskap dro jeg ut på en kort tur i helga. Vi gikk oppover mot Hesteggi like ved Sogndal sentrum. For å gjøre det ekstra enkelt lot vi skia ligge igjen og klatret opp til vi begynte å se snøen og la oss til rette i lyngen i skogkanten. Eller rettere sagt på kanten av fjellet.

Før det ble mørkt rakk vi å sanke sammen litt ved og fyrte bål utover på kvelden, det var kjempetrivellig. Vi kunne og se ned til Sogndal som lyste mot oss som en miniatyr av en storby i mørket bak bålet. Morgenen etter fikk vi en liten overaskelse da vi oppdaget hvor bratt det egentlig var der vi lå, men du verden for en utsikt og et vær å våkne opp til :-)

Det er det jeg sier, en hver tur kan bli et eventyr. Dette var den perfekte måten for meg å feire vel overstått eksamen på!

Netter i naturen her i nord

Etter en lang venteperiode var det særs godt å få en ny natt utendørs igjen forleden dag. I anledning praksisoppholdet her på Pasvik Folkehøgskole ble vi med friluftslivlinja ut i Pasvikskogen. En kort og behagelig skitur før vi satte opp teltet og lagde en finfin leirplass. Turen var en forberedelse/øvingstur til en lengre tur de skal gjennomføre senere i vår. Og vi delte så godt vi kunne vår kunneskap og ferdigheter.  Utpå kvelden fyrte vi opp et obligatorisk furubål som knitret i mange timer. Det er hva man kan kalle en odentlig godt smak av Pasvik! :)

Nå har det godt et par dager til i nord og vi fant i går kveld ut at vi måtte ta en natt i hundegården. Det er en helt egen stemning å sove sammen med alle hundene ute. Vi fyrte et koselig lite kveldsbål før vi hoppet i posen og koste oss denne uvanlig varme finnmarksnatta.

Dagen i dag har vi brukt yttligere sammen med hundene. Etter frokost selte vi opp 8 stykk gira hunder og freste ut i skogen. En følelse jeg må si jeg har savnet fælt, det å stå på sleden bak et godt og trivelig spann. Ikke minst og få se hvordan enkelte av hundene har utviklet seg mye siden jeg selv var elev på hundelinja for et par år tilbake!

Nå er det bare å glede seg til nye 7 dager i Pasvik med flere opplevelser!

Endelig tilbake i Pasvikskogen igjen

Etter en lang periode med skade i hofta etter forrige tur har jeg nå kasta krykkene. Det var utrolig deilig, særlig med tanke på at jeg nå skulle ut i praksis. For et par dager siden kom jeg endelig tilbake til kjære Pasvik, hvor jeg for to år siden gikk på folkehøgskole. Her er terrenget flatt og været kaldt og fritt for regn, en behagelig kontrast til Sogndal som i det siste har vært preget av en del regn...

Etter et par dager her i praksis har vi gjort unna første tur med hundeslede i pasvikskogen. I morgen reiser vi ut på tur med friluftslivslinja, en forberedende tur til en langtur de skal på senere på halvåret. Vi håper også å få se litt mer nordlys, noe vi fikk gleden av å få en smakebit av i går.

Fem ble til tre dager på Hemsedalsfjellet

Nå har jeg kommet meg hjem etter en utrolig opplevelsesrik dag på en kjip måte i går. Planen var orginalt å gå fra Breistølen over Reinskarvet til Hemsedal med klassen på fem dager. Det hele startet jo så bra og!

Mandag møtte vi tidlig opp for å ta bussen opp til Breistølen hvor vi ble satt av og var klare til å gå kl 10:15, været var flott og vi koste oss hele denne dagen. Vi så til og med to reinflokker fyke forbi et stykke foran oss i dalen vi gikk i (se øverst i høyre hjørne på bilde). Det kjipe var bare at i løpet av dagens første økt fikk jeg en utglidning i hofteleddet, en såkalt "snapping hipp" fikk litt for stor belastning på seg i det den glapp og det førte til smerter jeg ble plaget med hele dagen.

Godt var det derfor å få en lunsj i finværet inne i oppsatt yttertelt. Alle holdt varmen, og vi holdt riktig kurs mot første leirplass. Etter lunsjen ved Starsjøen (bilde til høyre) gikk vi til sørenden av Nedre Bjordalsvatnet hvor vi hadde turens første camp.

Etter en god natt søvn sto vi opp i noe mer ruskete vær enn dagen i forkant, noe som gav mulighet til å trene på presis orientering i vinterfjellet. Ferden gikk først til Bjordalsbu og derfra videre sør mot Molgetjørne og Mjolgedalen. På dette tidspunktet hadde smertene i hofta forverret seg og snille klassekamerater hadde tatt mesteparten av min bagasje over i sine pulker for at jeg skulle få en mer behagelig tur. Dermed kom vi oss ned til Julsennvatnet, rundt Fjelleinbergi og inn til Djupsbotn slik vi hadde tenkt.

Her slo vi opp camp og lagde raskt middag etter en lang og litt mer slitsom dag. Jeg la meg i soveposen og krysset fingrene for at en god natt søvn skulle gjøre underverker slik at hofta ville klare resten av turen.
 
Men etter en lang natt med dårlig søvn ble jeg nødt for å melde i fra at jeg neppe ville klare å gjennomføre turen og måtte hentes ned. Heldigvis visste veilederene hvor de skulle gå for å få dekkning til å ring medisinsk personell som igjen sendte røde kors med snøscooter for å hente meg ned fra fjellet. Det var en utrolig kjip følelse å vinke farvel til de andre som skulle fortsette turen onsdag morgen. Må bare trøste meg med at det var best for hofta mi å komme seg hjem.

Det var bare det at det var nå den opplevelsesrike dagen skulle begynne. En time på snøscooter ned til Hemsedal var en flott tur. Tusen takk til Jarle og Øyvind fra Norges Røde Kors som sørget for denne. De overlot meg til kompetent ambulansepersonale på en parkeringsplass ovenfor skianlegget i Hemsedal. Disse fraktet meg ned til legevakta hvor det ble tatt røntgen av hofta for å forsikre at det ikke var snakk om brudd. Her ble jeg så liggende i 6-7 timer for å la tablettene jeg fikk få sjansen til å virke slik at jeg fikk hvile. Når legesenteret stengte for dagen kjørte legen meg, all bagasjen min og de nye krykkene mine til en cafè, hvor jeg satt i to timer og ventet på bussen som skulle ta meg hjem til Sogndal.

Men det var da jeg endelig kom på bussen det skulle bli mer action for dagen. Etter ca 10-15 min kjøring krasja vi nemlig med en trailer. I løpet av kort tid var både ambulansepersonal og legen som jeg hadde hilst på tidligere på dagen på plass. Må bare si tusen takk til dem alle for rask handling i en slik situasjon! De fikk gjort unna legesjekk på oss alle, nr. to for dagen i mitt tilfelle før det ble gjort politiavhør. Deretter måtte vi komme oss opp den isete veien, jeg på krykker til en buss som stod klar for å kjøre oss videre. Vår buss og busssjåfør kunne dessverre ikke kjøre noe sted. Heldigvis slapp sjåføren unna med mindre skader! Vel fremme i bussen som hadde måttet snu for å komme i møte med oss fikk vi endelig hvile. Utfordringen var bare nå for sjåføren å rygge nærmere 2 km på en glatt og smal vei tilbake til en snuplass. Dette klarte han heldigvis med glans! :-) Og sent på kvelden var jeg endelig hjemme i senga. Håper bare resten av klassen koser seg på tur nå og at jeg blir bra til å bli med på neste!

Igjen TUSEN TAKK til alle som håndterte og hjalp meg hjem med hofteskaden min i går! Takk til fornuftige veiledere Vegard og Odd Lennart! Takk til Jarle og Øyvind fra Røde Kors, og takk til lege og ambulansepersonalet i Hemsedal. Og ikke minst den ryggekyndige busssjåføren Asbjørn!


Denne turen kommer jeg til å huske lenge, ble minneverdig på måter jeg ikke hadde sett for meg...

Første nordiske ferdsel med skolen

For første gang i løpet av studiet skulle vi teste fjellski og turutsyr for nordisk ferdel i felleskap. En flott tur til Lingesete hvor de fleste fikk gjort nye erfaringer med utstyret sitt og kalde temperaturer.

Vi slo opp camp i fint kaldt vær, og satte i stand leiren slik vi ønsker å gjøre det hele neste uke når vi skal gå over Hemsedalsfjellet. En fantastisk fin og rolig natt i ca 14 minus grader.
 

Den første av mange netter på tur i 2015

Da var jeg hjemme etter den første av forhåpentligvis over 50 netter på tur i år. Samtidig som uværet herjer vestlandskysten fristet jeg og ei klassevenninne oss ut på tur. Vi gikk fra Haukåsen flyplass og utover mot Lingesete, en flott tur i MYE snø. Men det liker vi jo :-)

Det var godt å endelig få testa de nye fjellskia mine, type Åsnes Gamme med kortfeller. Disse sto til forventningene, det må jeg bare si!

Det ble litt seint på kvelden før vi kom avgårde ettersom vi hadde undervisning på skolen på dagen. Men vi er heldigvis ikke redd for mørket og fant en fin leirplass og satte opp presening. Etter en sen middag og litt småprat rundt et bål som forsvant i snøen hoppa vi i posen.

Og i dag tidlig våknet vi nedsnødd. Ettersom det i løpet av natta hadde kommet rundt 15 cm tung snø hadde gapahuken vår sunket litt sammen og snøen kom sideveis inn til oss. Men det gjør da ingenting. Vi lærte jo nettopp her en dag at desto værre været er jo mer kan vi lære. Så det gjelder å se det positive i en hver situasjon.
Ble jo noen morsomme bilder.

Må si det er godt å være i gang med vintersesongen, både med tanke på overnatting i snø og skigåing både oppover og bortover. Første natt i posen for i år er i boks, hurra!
Mange flere utfordringer venter, dette blir et bra år!

Friluflivets år 2015

Med godt mot startet jeg i dag opp vårsemesteret igjen. Det har blitt 2015, friluflivets år og jeg er klar for nye eventyr.

I anledning friluftlivets år har jeg bestemt meg for å lage meg et prosjekt som handler om å sove ute i naturen minst 50 netter i løpet av året. Ettersom jeg allerede går på et friluftslivsstudie får jeg litt hjelp med noen netter i ukedagene, men det betyr og at jeg er nødt for å gjennomføre en del turer på egenhånd. Og det gleder jeg meg stort til! Dette året skal feires i ekte friluftlivsånd, det er sikkert! :-)

#FÅ15 #50netterinaturen