Søndagstur med toppturski

Sesongen er jo for alvor i gang her i Sogndal og vi må bare legge oss i selen for å få utnyttet dagene og mulighetene vi har utenfor døra best mulig. Tanken var derfor å på ny ta en søndagstur med toppturski, til en ny plass nemlig Tyldringen. Men ettersom helgeværet ble litt annerledes enn vi hadde håpet, nemlig mildt og regn på lørdag, skapte det problemer for oss når vi skulle kjøre opp mot Fretland -startpunktet for turen. Veien var speilblank og jeg hadde ikke sjans til å få kjørt oppover. Derfor endret vi destinasjon til velkjente Svartholten.

Vel fremme på parkeringsplassen der kunne vi konstantere at vi så absolutt ikke var de eneste som hadde tenkt oss på topptur denne dagen heller. Dog ikke veldig overasket over dette! Men det var god parkeringsplass og vi dro på oss skistøvler og klistret fellene på skia. I god stil la vi tre jentene av gårde oppover i skogen i et rolig behagelig tempo, vi er jo tross alt på tur for å kose oss vi! :)

Et tåkehav

Like før vi skulle finne en lunsjplass fant ruskeværet oss. Litt lett slaps falt tungt over oss, men gav seg heldigvis raskt igjen slik at vi slapp å bli klissvåte i løpet av rasten. Når vi gikk videre fra rasten fikk både jeg og Sandra problemer med at det kladdet på fellene og konklusjoenen ble at vi under disse forholdene hadde hatt for tynt underlag mellom rumpa og skiene, noe som gjorde fellene varme, som igjen gjorde at de sugde til seg snø og massive kladder ble et småirriterende problem. Men da har vi lært det!

I moderne stil dokumenteres det meste

Når vi nærmet oss toppen lå tåka tjukt over fjelltoppene og vi bestemte oss for å snu litt før vi sto på toppen i et tåkehav. Nedkjøringa ble preget av at det var kommet mye snø de siste dagene selvom den var blitt noe bløt av mildværet det siste døgnet ble turen mye artigere enn på skareføre! Jeg for min del bestemte meg for virkelig å teste skisving-ferdighetene og satte tidvis god fart, noe som ofte resulterte i et par, noen ganger opp til flere ganske fine svinger før jeg gikk på trynet etter å ha blitt overasket av en terrengendring eller et lite hopp. Men det var takket være mye fin snø mykt å lande, og for min del var det bare gøy. I tillegg til å være god underholdning for de andre, antar jeg...

Men vi kom oss helskinnet ned etter en fin luftetur! Takk for turen! :)

Toppturski på beina igjen - Vorfjellet

Etter å ha startet skoleåret med litt sykdom var det godt å kjenne at det løsnet slik at vi fikk tatt årets første topptur. Søndag bestemte jeg og Sandra oss for å utforske nye området i Gaupne. Vi forhørte oss litt med lokale toppturentusiaster og bestemte oss for Vorfjellet.

Turen startet i fint vær og vi ante sola som sakte klatret seg over fjellkanten bak oss mens vi gikk innover Engjadalen mot DNT sin turisthytte Navasete. Vi kunne fort konstantere at turmålet var besøkt av flere dagen i forkant, ettersom det myldret av skispor i terrenget. Turen oppover gikk veldig fint og vi skimtet stadig mer av sola.

I ly for vinden tok vi en liten lusnjrast før vi bega oss ut på siste etappe mot toppen. Stadig mer fjell kom til syne jo høyere opp vi kom og utsikten var upåklagelig. Men i det vi kom opp på den lille ryggen før selve toppen tettet det seg til over oss og rett før vi nådde toppen kom de første snøfjonene. Det ble med andre ord en effektiv stopp på toppen før vi staten nedfarten i snøvær.

Men jammen hadde vi en fin tur ned igjen! Og vi var skjønt enige om at vårt syn på toppturer var blitt vesentlig bedre etter denne fine turen :) Det blir nok flere ganske snart!

Nyttårstur til Kløvsten ved Femund

Nyttårsaften og påfølgende helg i starten av dette året var jeg så heldig at jeg fikk med meg min gode venninne Ingrid som jeg gikk på folkehøgskole med på tur til Kløvstenbua ved Femund. Med oss hadde vi og min malmute Yuki, som skulle vise seg å få lurt Ingrid rundt halen.

Etter å ha kjørt fra Asker på morgenen opp til Røros for å hente Ingrid på togstasjon ruslet vi innover mot Kløvstenbua, ei lita tømmerkoie vi fikk låne av Os fjellstyre, i det mørket begynte å legge seg over dalen. Etter en mislyket jakt på å finne en sti bestemte vi oss for å delvis følge vannet nordover mot hytta. Og i det det ble helt bekmørkt ramlet vi over skiltet som symboliserte naturreservat og vi viste at hytta var like i nærheten. Godt var det å komme frem, fyre opp og få en tunglasta kløv av ryggen til Yuki!

Vi tilbrakte 4 netter på hytta. Hver dag gikk vi småturer rundt i området, sanket ved til bålfyring utendørs på kveldstid, bakstet på isglatte steiner ved Femundsbredden for å få tak i vann og koste oss. Nyttårsaften lagde vi en herlig kalkunmiddag, som Yuki selvfølgelig fikk smake, etterfulgt av fruktcoktail med krem. I ellevetiden gikk vi ut og fyrte opp et ekstra stort nyttårsbål for å ønske det nye året velkommen. Tidligere på dagen hadde jeg og sørget for å få et forfriskende nyttårsbad i god vind og 10 minus. Det kommer jeg ikke til å glemme på en stund!

Alt i alt hadde vi det flott! Yuki storkoste seg med å smiske meg Ingrid for å få litt ekstra god mat hver gang vi spiste, og hun tok i blandt den største andelen av senga. Nyttårsfeiring på skogstur ved Femunden kan med andre ord anbefales sterkt både for to- og firbente!

Takk for turen, vi sees snart igjen! :)
.