
Første dag startet vi med en gjennomgang av kartet og klargjøring av hva som var målet og destinasjon for turen. På turen oppover eller rettere sagt vestover for Rindaboten hvor vi startet fikk vi testet ut et bredt spekter med skiutstyr som studentene sto for. De fleste som hadde langrennski smørefrie eller ikke fant ut at smørning eller sportsteip som erstatning for feller var en nødvendighet. De som hadde feller og fortrinnsvis fjellski eller randonee-utstyr med feller hadde en relativ enkel og grei tur.

Flittige, arbeidsomme studenter gjorde hele seansen til en lek. Gravingen ble stort sett unnagjort effektivt og vi måtte bare minne om å få i seg nok mat og drikke underveis og gi tips om hvordan de som hadde litt lite klær kunne holde varmen. Heldigvis var folk flinke til å hjelpe hverandre. Utpå kvelden når alle hadde fått i seg middag gikk vi rundt å sjekket alle hulene en siste gang og hørte hvordan alle hadde opplevd dagen, samtidig som vi fikk redegjort for hva som skulle skje neste dag. I samme slengen delte vi noen erfaringer rundt hva som var lurt for å få en varm natt og god start på neste dag. For eksempel å sove med lua på for å unngå varmetap, bruke jakka og evt sekken som ekstra polstring til tynne soveposer, sove med varmeflaske i posen, tørke skosåler på magen og å ha det første man trenger neste dag lett tilgjengelig, i tillegg til full utstyrskontroll og snøspaden inne i hula tilfelle snøvær.
Dag 2 på turen hadde vi fokus på orientering i vinterfjellet. En endring vi gjorde fra første til andre tur var å legge inn en liten vandretur i variert terreng, både for å trene på å gå på kompasskurs, men og for å få varmen i de kroppene som var litt kalde. Å ta ut kompasskurs i whiteout er viktig å kunne, men vel så viktig er det å kunne følge den stødig. Dette fikk studentene teste og erfare hvor vanskelig kunne være med noen enkle orienteringsøvelser. De fikk blandt annet teste å gå i blinde og fant raskt ut at det ikke var lett å holde seg på en rett linje. Videre fikk de sammarbeide om å holde seg som gruppe på en rett linje, noe som viste seg å være litt enklere, men samtidig var det vrient å være nøyaktig nok. Som en del av opplegget prata vi og om at det er viktig å følge med på klokka og vite hvor raskt man går for å holde orden på hvor man er i terrenget dersom man ikke ser noe. Dersom vi holder et tempo på 3 km/t og holder oss på kursen kan vi etter en time si ganske nøyaktig hvor på kartet vi befinner oss i forhold til startpunktet. Samtidig som vi fikk bekreftet at det kan være lurt å ha noen sikre holdepunkter eller fanglinjer på ruta, som gjør at man får bekreftet hvor man er underveis.
Alt i alt hadde vi en fin tur!