Skogstur i den første snøen

I uke 45 var det på ny tid for å dra på tur med friluftslivstudentene. Denne gangen het turen skogstur, og vi skulle få erfaring med det rolige friluftslivet. Uten klokke og uten telefon og uten telt. Ta livet med ro og simpelten nyte turen. De første dagene i sammen hele klassen, deretter et solodøg for så siste natt å møtes i små grupper for en natt i gapahuk.

Det er på en slik tur man erfarer viktigheten av litt rutiner i leiren og hvor stor betyning et godt plassert bål har ! Bålets varme og trygghet skaper alltid en stemning som tilfører turen det lille ekstra. Samtidig tror jeg de fleste har tatt seg selv i bare å sitte og stirre inn i bålet helt oppslukt. Eller filosofere rundt store og små spørsmål i nærheten av bålet ...

Det hadde ihvertfall vi tid til på turen, i sær i løpet av solodøgnet. Da fikk vi og god trening i å slå leir, velge plass og sanke ved. I løpet av solodøgnnatten begnyte det å snø, så morgenen etter våknet jeg til et landskap dekket av et tynt lag med snø. Da må jeg innrømme at jeg gjorde et lite hopp av glede. Vintermenneske som jeg anser meg for å være gledet det stort å endelig se snøen.

Siste kveld var vi omringet av snø og for å få varmen ordentlig i kroppen gikk vi en lang kveldstur i måneskinn mot Dueskaret. Stjernehimmelen og månen lyste opp så godt at vi hadde ikke behov for hodelykt.

Padletur på Nærøyfjorden

Helga som akkurat har vært tilbrakte jeg på tur med studentforeningen Sjøspretten. Vi var 11 stk som hadde som mål å padle Nærøyfjorden. Fredag kveld ankom vi Aurland og hyttene vi skulle overnatte i første natt. Etter en deilig tacomiddag måtte vi ha et lite møte angående turruta i forhold til at det var meldt 14-15 m/s (altså en god del vind!) og 8 mm regn søndag. Vi ble enig om at dette var alt for tøft vær å padle i (i sær i motvind) og valgte derfor å reversere ruta. Slik at vi kunne padle fra Gudvangen til Dyrdal, altså den fineste delen av ruta på lørdagen. Og videre ha backup i ferga på søndag dersom været som var meldt slo til. Det viste seg å være en lur plan!

Etter å ha fraktet oss selv og bilene til Gudvangen pakket vi lørdag morgen kajakkene og stakk til sjøs. Et eventyrlig flott landskap ventet oss, og vi var vel i grunn alle like spente. Både på vær og landskap. Heldigvis fikk vi en kanonstart på turen :)
Dagen startet nemlig med vekslende regn og opphold, og litt medvind. Så vi føk raskt nedover fjorden fra Gudvangen.

Naturopplevelse uten sidestykke var en garanti i det ekstremt smale fjordlandskapet. Utrolig artig å få oppleve. Noen fikk til og med inspirasjon til å ta med klatresko og teste de steile bergveggene neste gang.

På slutten av dagen fikk vi og et slimt av regnbuen før vi la til kai i Dyrdal. Se nøye i horisonten på bildet under og du får et glimt av den du og.







Vel fremme i Dyrdal ble det anledning for en  tur i de nærmeste fjellområdene, inklusive lokalhistoriefortelling. Vel tilbake dristet enkelte seg til et lite bad i regnværet. I mens vi andre fyrte i peisen i lokalene vi lånte, og stelte i stand en herlig middag.

Utover kvelden koste vi oss med lek, kortspill, skrøning og livlig fantasier fant ut hva morgendagen skulle bringe.

 Men heldigvis stemte ikke alle spådommene kvelden medbrakte. Så vi slapp å miste tak over hodet i løpet av natta og kajakkene hadde ikke blåst vekk de heller på tross av den kraftige vinden.

Derimot viste det seg at vinden var såpass sterk søndag at vi ble nødt for å benytte oss av plan B. Nemlig å ta ferga tilbake til Flåm i stedet for å padle denne strekningen. 

Vi benyttet ventetiden på brygga til litt morgenyoga, og jeg vil tro vi ble fanget opp av mang et asiatisk kamera på turistferga. Må ha vært litt av et syn både for dem og de lokale i Dyrdal.

Vel på ferga med alle kajakkene kunne vi nyte utsikten og suge til oss det siste av spekulær natur og kjenne været ruske i hetta uten å bekymre oss for å tippe rundt.

Det endt som en fantastisk flott tur, takk alle sammen :)

Det enkle friluftslivet og den beste maten!

For cirka ei uke siden var vi på en tur som kaller veilederturen. Da reiste vi på tur i grupper bestående av et par studenter fra første, andre og tredje året i bachelorstudiet vårt. Friluftsliv! Med et mål om å kose oss, lære litt av hverandre, lage god mat og nyte det enkle friluftslivet dro vi avsted.

Vi trasket en kort og grei tur fra Fimreite og opp på fjellet like nedenfor Dueskaret. Der slo vi leir og lagde straks bål og begynte turkosen. Det å bare kjenne på roen og freden på tur, ikke ha noen voldsomme mål og høye ambisjoner om laaaaaange tilbakelagte strekninger var noe ikke alle var vant med. Derfor var det ekstra hyggelig å kunne ta en slik tur, og i sær med fokus på god mat. Man kan nemlig lage ganske avansert mat på bål hvis man bare gidder. Det fikk vi testa :)

Viktig er det da nettopp at man får i stand et godt bål tidlig, slik at man kan benytte seg at bålvarmen til matlaging. Vi komponerte våre helt egne innbakte pizzaer som vi stekte i aluminiumsfolie på bålet. Knallgodt! Men noen lærte at det er viktig å ikke putte pakka si i for mye åpen flamme, da har maten nemlig fort for å bli en tanke godt stekt. Men jeg ble ganske fornøyd med eget resultat.
Etter å ha inntatt denne herlig retten slo vi andreårs studentene til med en klassisk turoveraskelse. Vi hadde forberedt sjokoladekakedeig og tatt med appelsiner. Ved hjelp av appelsinenskallet som alle hver for seg spiste innholdet i lagde vi kake. Skallet fungerer som en form til å ha kakedeigen i, og når man deretter pakker den i sølvfolie og legger på bålet. Ja, da har man appelsinbrownie på 1-2-3! Veldig godt, men fort litt grisete. Særlig hvis man fyller "formen" for full og deigen hever. Noe vi erfarte...

Bålet en rolig kveld med duskregn gir en ekstra god stemning og det er lett å drømme seg bort i de knitrende glørene. Mang en turhistorie og erfaringer ble delt og kvelden gikk fort. Vi fikk til og med et lite glimt av stjernehimmelen da det lettnet like før vi hoppet i posen.

Neste dag skulle bli den luksusmatdagen med stor L! Men først tok vi oss en liten orienteringstur hvor vi som andreårs-studenter vi prøvd oss litt som veiledere for førsteklassingene. En liten avveksling for tredjeklassingene som hadde hovedansvaret for turen. Turen gikk greit og på hver post sanket vi inn ingredienser til kveldens dessert, som skulle være eple med sukker, kanel og rosiner bakt på bålet.

Etter turen begynte forberedelsene til middagslaging. Dagens hovedrett skulle bli lammelår med ovnsbakte grønnsaker og poteter. For å tilberede lammelåret måtte vi lage en kokegrop som erstattning for den moderne komfyren. Dette gjorde vi slik: 1. Grave et stort hull i bakken. 2. Bygge opp kantene i hullet med stein som skulle bli varmeelementer. 3. Fyre et gigantisk bål i gropa. 4. Tømme gropa for bålrester når steinene var gloheite. 5. Legge det innpakkede lammelåret i gropa 6. Legge varm stein over lammelåret 7. Til slutt grave over med jord og torv for å holde på varmen.

Tilbehøret hakket vi opp i biter og pakket i folie som vi senere la på vårt andre bål. Etter en god stund venting, (lammelår er jo ikke ferdig like fort som "real turmat") kunne vi nyte herremåltidet vi hadde jobbet for i mange timer. Og til slutt kunne vi stappmette prøve å få ned desserten. For et luksusliv! Et vaskekte bevis på at turmat ikke trenger å være kjedelig og smakløs. Derimot det stikk motsatte. Og har du ikke prøvd å lage middag i kokegrop på tur før, så kan det anbefales. Turopplevelsen kan jeg med den største sikkerhet si at ble beriket voldsomt med den gode maten vi lagde. Ikke bare er det kjekt å ha litt å pusle med, alle kan bidra, lære noe nytt, bidra med sine ferdigheter og ikke minst er det ganske ålereit for kroppen å få kvalitetsmat på tur!


Med tanke på all kosen ved denne turen var det synd at den ikke varte i mer enn 3 dager. Derfor var det ganske kjipt å pakke leiren ned etter natt to, hvor vi og fikk sovet ganske leeenge. Men vi tok oss den tiden vi trengte og nøt utsikten på vei ned fra fjellet.

Takk for turen folkens! :-)

Brekurs med en kald avsluttning

Etter en kjapp intro til brevandring på mandag var vi tirsdag morgen klare for nye utfordringer, og det skulle vi få..Dag startet som den forrige på Nigardsbreen. Men i dag var fokuset at vi/studentene skulle få øve på å gå først i taulaget, med fokus på å gjøre sikre veivalg i labyrinten av issprekker, snø og vann. Ivrige og med god veiledning bar det oppover i breen og vi kom mye lengre enn dagen i forveien. Det gjorde at vi fikk sett rundt en sving og lengre opp i brefallet. Så da fikk vi dannet oss et bilde av hvordan breen former seg i ulikt terreng. Rett før vi gikk av breen for dagen gikk vi raskt igjennom kameratredning på bre, som en introduksjon til morgendagen.

Onsdag gikk turen til en ny bre, nemlig Tuftebreen. 400 høydemeter å gå opp til brefronten, gjorde det til en litt tøffere start på dagen enn de tidligere dagene. Men det gjorde ingenting når vi møtte denne flotte brearmen til slutt. Med ny veileder i dag og(vi byttet hver dag) var fokuset igjen litt anderledes. Men en ting var likt dagen før, nemlig at vi skulle få lede ann. Isen var flott å gå i, og vi var hver eneste dag heldige med været og solte oss på turen. Som sagt var dagens fokus først og fremst på kameratredning, så vi måtte starte med å finne en egnet sprekk vi kunne "falle" ned i.

Vi endte opp i en dyp, ganske smal sprekk med en brusende bekk i bunn. Dette gjorde at enkelte fikk testet både høydeskrekken og klaustrofobien.
Men det gikk da heldigvis bra, og vi fikk lært om både 1 til 2 taljer, z-talje, standplasslaging og viktigheten av stramt tau og "kjøttvekta".

Om kvelden rulerte vi i hyttene på å lage middag. Denne kvelden var det min og Jack sin tur, så vi disket opp med en 3-retters for våre to romkamerater. Etter at den var fortært begynte kveldsundervisningen. Kveldens tema var brehistorie, hvor vi ble utfordret til å være litt kreative og tegne opp brehistorien på en digert ark. Det var nok en smart løsning for å engasjere de ellers så trøtte og slitne studentene.

Kveldsøkt til tross sto vi opp en time tidligere på torsdag for å få en ekstra lang tur til og på Fåbergstølsbreen, som var dagens destinasjon. Med fokus på å få gått en lang tur og trent på alt vi hadde lært sålangt nærmest løp vi igjennom krattet oppover.

Når vi kom nær nok breen til at vi så nokså godt tok vi en pause og diskuterte hvordan vi  syntes breen så ut i fohold til hva vi hadde sett for oss på kartet. Vi ble enige om å gå opp på omtrent samme punkt som vi hadde sett for oss, men endret litt på ruta mot slutten. Alt i alt ble det en flott tur den dagen og, og vi fikk utfordrett oss litt i det fantastiske terrenget.

Flott landskap frister til ny tur

Ettersom det var siste kvelden vår på tur hadde vi avtalt å dra på Jostedalen hotell for å spise pizzabufèe denne kvelden. Det ble et festmåltid, som måtte avsluttes med en aldri så liten quiz for å få litt fag med også på festaftenen. Da fikk vi vist ovenfor oss selv og lærerene hva vi hadde lært denne uka. Og det var jo litt kjekt, for vi hadde faktisk fått med oss en god del.

Siste dag på tur/kurs, nemlig fredag ble en "valgfri" dag, da vi skulle få velge hva vi ville bruke den siste tida på isen til. Noen dro på en litt lengre tur i utfordrende terreng, med fokus på skruing m.m., Andre tok en liten klatreøkt i isen, mens jeg ble med ei gruppe som skulle terpe litt på kameratredning - noe de skulle få brukt for. For samtidig som de andre ble heist forsiktig over kanten fra toppen, for så å bli reddet opp - ba jeg om å bli heist til bunns for å ta bilder under isen. Og for en sikt jeg fikk!

Ned i det store hullet var det vått og kaldt, men for en flott blå blåis! I tillegg fikk jeg med meg redningene fra et froskeperspektiv, pluss at de andre fikk litt underholdning der de hang, i å se at jeg løp frem og tilbake med kameraet.

Det eneste som skulle bli kjedelig for min del var turen opp igjen. Ettersom jeg sto på berget nederst i hullet og isen rakk meg over hodet fikk jeg ikke akkurat klatret opp igjen, men måtte heises på samme måte som de andre de første metrene. Men det skulle bli en mer komplisert afære enn noen av oss hadde sett for oss. For med min uflaks skle tauet inn i en sprekk i isen, der vannet rant ned ifra hullet. Hvilket hadde som følge at når de oppe prøvde å løfte meg opp dro de meg bare oppunder isen, slik at jeg ble sittende i klem, med bekken sildrene rett i fanget. (Vikarierte som demning, som noen påpekte i etterkant) Og der ble jeg hengende en god stund før de der oppe skjønte at det var noe galt, de så meg nemlig ikke da de hadde sola i ansiktet. Så jeg rakk å bli generelt nedkjølt før en av veilederene kom ned i hullet  for å hjelpe meg ned igjen for å få tilbske følelsen i beina og deretter rundt sprekken opp. Til slutt etter 45 min i bekken kom jeg søkkbløt og stottrende opp på overflaten av isen. Med gode venner på tur fikk jeg raskt skiftet til tørre klær, beina på en varm mage og hellt i meg en liter varm te. Og da jeg begynte å få igjen litt varme i kroppen kunne jeg begynne å gå tilbake til bilen. Skjelvingene gav seg etter omkring en time, og jeg følte meg etterhvert bedre. Tusen takk for hjelpen folkens! 

Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg nå i helgen har fått kjenne ettervirkningene av det lille "eksperimentet". Kroppen ble helt tappet for energi og jeg har hatt et par ubehaglige dager med skjelvinger, hodepine, vond kropp og svimmelhet. Så nå satser jeg bare på at masse masse hvile + mat og drikke gjør at jeg blir bedre om et par dager.


Enn så lenge kan jeg kose meg med bildene fra bunnen av hullet mitt og tenke på hvor godt det er å ha med gode venner på tur :-)

Igjen tusen takk til alle som ofret klær og tørre sko til ispinnen meg! Og ikke minst takk for en ellers minnerik og læringsfylt tur!

Bekkevannet holder vel kanskje cirka 1 grad...

 

 

Godt innpakket begynner jeg å få litt varme i kroppen igjen og ikke minst et smil om munnen, dog litt sliten.. 

Foto: Vegard Vereide

Første dag på bretur

Denne uka har vi dratt på tur til Jostedalen med B2 friluftsliv ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Vi i klassen skal gå på breen og lære om den både med tanke på historikk, sikkerhet, guiding, orientering og mye mer. I løpet av uka skal vi ha tatt kurs tilsvarende første trinn i stigen for å bli sertifiserte breførere. Og dette var hva vi møtte første dag. Nigardsbreen.

En økt med fokus på innbinding i taulagene, og trening på stegjernsteknikker. Pluss mye forskning på de ulike breformasjonene og en innføring i hva man skal tenke på for åvelge riktig rute på breen.

Jeg gleder meg virkelig til å se hva resten av uka bringer. At folk kan bli fasinerte og vie mye tid til ferdsel på bre kan jeg i hvertfall forstå! For et slikt utrolig flott landskap, ja det kan godt jeg også bruke litt mer tid i. Tanken på at det hele er i konstant bevegelse, utformingen igjennom tiden og hvor gammel isen vi faktisk går på er. Ja det synes ihvertfall jeg er spennende å tenke på! Det skal bli noen flotte dager her på breen.

Nyt dagen, og turen bestandig! :-)

Søndagstur på Loftesnesfjellet

I det fine været i dag var det umulig å holde seg innendørs. Så da bestemte jeg meg for en liten søndagstur på Loftesnesfjellet. Det skulle være veldig fin utsikt derfra, og jeg fikk det jeg håpet på for å si det sånn.... Bare se her!

Etter en uke på skolebenken igjen skal vi nok en gang på tur med klassen. I morgen, mandag reiser vi inn til Jostedalsbreen og skal gå på tur og lære om breen i 5 dager, det skal bli godt å få litt mer av teorien ut i praksis. Tror vi alle gleder oss like mye!

Men godt var det og med en liten luftetur i dag. Å sitte på en stubbe oppe på åsen her i dag var godt for både kroppen og sjelen tror jeg. Det å komme seg litt ut, få stress og mas litt på avstand, og bare koble ut. Ja det er en av de tingen jeg har sterk tro på at er viktig for at man skal klare en ellers travel hverdag, enten man er student eller i fast jobb. Så er du i tvil, naturen lokker utenfor stuedøra - gjør som meg og ta den på alvor!
God tur :-)

Sogdalsfjordens frukter

I dag har vært en av de sjeldene dagene da vi har vært inne i klasserommet på campus. Undervisningen dreide seg i hovedsak om gjennomgang av fjellturen vi var på forrige uke og om økologi i innsjø og hav. Vi var alle enige om at fjell turen hadde vært en god opplevelse og at vi hadde lært en del nye ting.

Etter to timer hadde vi fått nok og dro ned til fjorden for å studere vegetasjon, og fisken. Det endte opp i et herlig mellommåltid bestående av selvsløyet og stekt makrell :-) Friluftslivsstudentene i sitt rette element!

Fire dager på egenferd - Hjem til Sogndal

Etter tre trivlige dager sammen med hele klassen og veilederene våre, satte vi avgårde på egenhånd. Først litt nedover dalen fra Nyastølen for så å krysse en elv før vi kunne begynne på dagens "klatreetappe". En ting har slått meg, alle turer vi går på i regi av skolen her på vestlandet byr på minimum 500-700 høydemeter først opp og så ned - helst så fort som mulig. Uvant for ei som har vokst opp på østlandet, og senere vært mest på tur i Pasvikdalen, hvor det høyeste punktet er 338 moh! Men tilbake til elva vår...
Vi studerte elvebredden nedover i dalen en stund og fant til slutt et egnet sted for kryssing. Og etter å ha diskutert om det er best å krysse med eller uten fjellstølva på (Lars Monsen sier jo han aldri tar av skoa når han skal krysse) kom vi nå til slutt over alle sammen. Vel over kunne vi sette kursen oppover i heia samtidig som vi fikk trøkka i oss litt blåbær.

 Gleden var stor da vi om til toppen og så fiskevak på det flotte Fjærlandssetevatnet. I tillegg fikk vi den bonusen at vi traff to av de andre gruppene fra klassen vår på andre siden av vannet like ved stølen
vi hadde tenkt til å slå leir. Det betø at vi kunne samles mange rundt kveldsbålet og fortsette den gode tradisjonen med lek og skrøning på kveldstid. Nok en dag gikk fort forbi og vi sovnet til bålknittringen, ihvertfall vi som la oss først.

Dag to på egenferd startet med at en av våre egne morgenfugler måtte løpe et lite ærend ut av teltet og meldte straks at det kom til å bli dårlig vær basert på noen mørke skyer like ved. Heldigvis viste deg seg at spådommen var feil og vi fikk nok en finfin dag i sola. Vi trasket til Svartavaten hvor vi tok turens lengste lunsjstopp,, men det gjorde ingenting for der var det flott!



Siden fuglte vi et sauetråkk opp forbi Lereimsstølen til Veslevatn, hvor vi hadde en av de fineste leirplassene på ei hylle over vannet. Med fine muligheter for å klatre ned igjennom litt buskas og uti vannet for et lite bad før vi inntok middagen og fyrte en nytt flott kveldsbål. Jeg tror det ligger mye i det å fyre bål på tur! Det er en type stemning ved det som gjør at en roer ned helt etter en dagsmarsj, en blir nesten hypnotisert av de lysende flammene som strekker seg mot himmelen og varmer trøtte ansikt og kalde tær. Uten bålfyringen ville turen blitt en annen, uten tvil!
Men det er og godt å vite at vi med fokus på sporløs ferdsel aldri etterlot oss stygge bålplasser overalt. Der vi var nødt for å lage til bålplass, bygde vi det trygt opp og dekket til igjen når vi forlot leirplassen.

Når vi våknet neste dag var det alt blitt fredag, turen hadde gått fort hittil  og fortere skulle det gå. En god plan kan alltid forandres, det vet de fleste som har vært på tur en gang eller to.Enten det er å finne en ny og bedre leirplass, endre lengden på dagsmarsjen eller å legge til nye punkter. For vår del var det slik at vi hadde funnet ut at studentforeningen Lurkarlaget i Sogndal arrangerte den klassiske Bli-Kjent-Turen sin nettopp denne helgen. Derfor hadde vi bestemt oss for å gå ned igjen lørdag morgen for å bli med på den. Men først skulle vi gå over Slakkafjellet til Røysetevatnet for å slå en siste leir der.
Turen opp hit gikk i noe av det varmeste  været vi hadde i løpet av hele uka. Da vi kom til topps og utsiktspunktet over Sogndal tok vi en liten rast sammen med to av de andre gruppene, før vi ruslet nesten tvers igjennom et anleggsområdet som hadde dukket opp midt i fjellet og ned til Røysetevatnet. Vi ankom denne lørdagen campplass langt tidligere på dagen enn tidligere. Men da fikk vi til gjengjeld øvd på å slå opp telt, gapahuk, fyre bål, memorert yatzy ferdighetene, sjekka hvem som var best til å ljuge(eller ikke så flink) i terningspillet Maja og til sist men ikke minst måtte alle fylle snyltekoppen slik at vi fikk lagd blåbærsuppe :D

Alt i alt kan vi vel si at det ble en meningsfylt og flott dag og tur! Men etter at de første hadde sovet et par timer og våknet igjen kl 1830, og lurte på om det var blitt nye dag begynte enkelte å få litt maur i rompa. Etter litt frem og tilbake fant vi ut at alle i grunn kunne tenke seg en dusj før vi skulle på tur med resten av studentene i Sogndal og ikke minst kunne det vært godt å bytta ut turbuksa og fått et par timer på puta si. Derfor besluttet vi i skumringen å ta den siste marsjen for nå i mørket. Ikke alle hadde orientert om natta med bare hodelykt så det var en spennende opplevelse i tillegg til at vi fikk med oss synet av Sogndal skyline, som faktisk er ganske så flott å se når man rusler 600 høydemeter ned en fjellskrent i nattemørket!

Takk for en flott tur folkens! :-)



Slenger med en liten stemningsrapport fra Lurkarlagets Bli-Kjent-Tur til slutt. Supert tiltak, ogutrolig bra jobba når dere klarte å samle 230 turglade studenter med på tur til Haukåsen, med quiz, bingo, grilling, bålkos og masse skravling. Tror faktisk dere nådde målet deres! Vi ble bedre kjent :-)

Over fjellet fra Leikanger til Sogndal

Første uka i September dro vi avgårde på ny tur med B2 friluftsliv klassen her ved HiSF. Denne ukas prosjekt var å bli bedre kjent med vegetasjon sammen med våre veiledere de første 3 dagene, for deretter å fortsette på egenferd i grupper på 3.

Med godt mot tok vi bussen inn forbi Leikanger til Grinde hvor turen vår startet. Første etappe var å traske opp til en Gård hvor vi traff to bønder som lærte oss om lauving. I gammal tradisjon ble lauving benyttet som en metode for å sikre for til dyra om vinteren. Nå drives det i hovedsak på stede som en del av et prosjekt som skal vedlikeholde gamle kulturlandskap. Vi fikk naturligvis prøve oss på lauving og her viser Siv stolt frem sitt første tjerv. Dette skal tørkes og brukes til sauefor utpå vintern.

Etter at alle hadde prøvd snilen, (verktøy for å hogge kvist) og laget tjerv(kvistbunter som på bilde) gikk turen videre innover dalen og mot mot Nyastølen og første camp. På veien opp gjorde vi flere stopp for å lære om plantene vi passerte.

Vel oppe på Nyastølen fikk vi satt opp teletene vår raskt og begynte med middagslaging.

Neste dag startet nokså rolig. Det hadde regnet litt om natta så vi ventet litt med å pakke i håp om at teltet skulle tørke opp igjen før vi stappa det i sekken. Vi orienterte fra starten av dagen i grupper opp igjennom et pass til et finutsiktspunkt hvor vi spiste lunsj. På turen opp forsøkte vi å dele våre kunnskaper om kart og kompass med hverandre slik at vi alle skulle bli enda flinker til å holde orden på det. Etter å ha inntatt lunsjen med knallfin utsikt var det bare å pakke på igjen for å stupe utfor kanten og ned bakken til Nyastølen nr. 2.  I det særdeles bratte og steinete terrenget prøvde vi å holde oss samlet for å unngå og løse ut nye steinsprang, det klarte vi heldigvis. På veien rakk vi derimot å studere et snøleie, stjernesildra i bekken og lærte heksekunster og Kråkefotplanten. Så da vi til slutt kom frem til stølen og leirplassen var vi fylt opp med nye kunnskaper om fjellet og dets hemmeligheter. Så da var det bare å fyre opp det obligatoriske bålet i tillegg til at noen lagde badstu under en pressening.

Dag 3 på turen startet med at vi ble utfordret på en liten "prøveeksamen" i fjellflorakunnskap, som gikk over all forventning i hvertfall for min gruppe. Heldigvis, med tanke på eksamen om en måned! Vi fikk stavet gruppenavn med forbokstaven i plantenavn, løpt stafett med blader og testet ekspress-quiz ferdigheter.


Deretter pakket vi sakene våre, gikk igjennom turplanen for de neste dagene med egneferd, og så kunne vi takke for oss på Nyastølen og sette avgårde på neste etappe. Det skulle bli mye blåbær!




 Husk: Veien blir til mens man går, og en god plan kan alltid forandres! Referat fra de siste dagene kommer... :-)

Ekskursjon til Molden

Fredag for ei uke siden var vi på dagstur til Molden med B2 Friluftsliv. Det var en utrolig flott tur, hvor vi studerte landformene, geologiske fenomener og naturen på stedet.

Vi kan uten tvil si at vi har et av de flotteste klasserommene som finnes i landet.

Bildet viser Lustrafjorden fra toppen av Molden.

I løpet av få dager kommer referat fra denne ukas fjelltur som har gått over fjellet fra Leikanger til Sogndal, siste etappe gikk på natterstid.

Kanotur Kaupanger - Dag 2 & 3

Tirsdag våknet jeg tidlig av solstrålene som stakk frem i mellom skyene og varmet. Det var ellers helt stille rundt i skogen, og de fleste lå nok fortsatt i posen og sov. Men i det jeg hadde stelt i stand frokosten hørte jeg noen rare lyder, og så raskt at det var nisene som lekte i fjorden. Var utrolig flott å kunne nyte frokosten ved vannet i mens jeg så på dem.


Etter at alle hadde våknet og spist pakket vi en lett dagstursekk med oss i kanoene og padlet videre. Etter en halvannen times padling kom vi frem til Tingastad hvor vi dro kanoene på land. Derfra gikk vi igjennom flåttens land opp til Øvre Haukåsen, også kjent som Farmengården 2004.

Herfra var utsikten ned på fjorden formidabel i finværet. Vi nøt en velfortjent lunsj( synes vi selv) ,etter å ha klatret rundt en 500 høydemeter opp til gården og nesten samtlige hadde funnet en eller flere flått på seg.

Ferden gikk raskt ned igjen til havet og etter nok en flåttsjekk fikk vi nye padlepartnere alle sammen og nye oppgaver - som å bytte plass i kanoen og padle i sikk-sakk osv. På ferden tilbake til Holm stoppet vi ved en liten "klippe" (ca 8 meter høy) hvor flere av oss dristet oss til mer eller mindre spenstige hopp. Det klare vannet som sørget for fri sikt ned til bunnen gjorde at suget i magen ble ekstra stort!

Foto: Sondre Kvambekk

Når vi nærmet oss leir fikk vi testet oss selv og reddningsferdighetene våre i kano med en ordentlig massevelt. Alle måtte tippe rundt og så var utfordringen å få alle oppi kanoene igjen. Noen ble litt ekstra kalde, men vi vær heldigvis nære camp og kunne fyre bål og lage middag straks etterpå :)

Sent på kvelden ble det tatt opp igjen noen av kveldsaktivitetene fra forrige dag. Kubb, kappe land, mafia osv... + Litt notering i turboka :

Stjernene blinker, bålet knitrer,

havet skvulper stille mot land. 

Skogen strekker seg mot den fredfulle himmel,

det er kveld og ro, unntatt rundt bålet - det er mafia. 

Nok en fantastisk dag er over

i det pennen søvndyssende treffer papiret. 

Stjernene blinker, god natt!

Den siste dagen på turen pakket vi sammen sakene våre, hadde litt samtale rundt erfaringer gjort på turen, og om førstehjelpsutstyr. Etter det padlet vi rolig tilbake til Amlabukta, mens vi så nisene hoppe 30 meter i fra kanoene.

Takk for en flott tur!