Fire dager på egenferd - Hjem til Sogndal

Etter tre trivlige dager sammen med hele klassen og veilederene våre, satte vi avgårde på egenhånd. Først litt nedover dalen fra Nyastølen for så å krysse en elv før vi kunne begynne på dagens "klatreetappe". En ting har slått meg, alle turer vi går på i regi av skolen her på vestlandet byr på minimum 500-700 høydemeter først opp og så ned - helst så fort som mulig. Uvant for ei som har vokst opp på østlandet, og senere vært mest på tur i Pasvikdalen, hvor det høyeste punktet er 338 moh! Men tilbake til elva vår...
Vi studerte elvebredden nedover i dalen en stund og fant til slutt et egnet sted for kryssing. Og etter å ha diskutert om det er best å krysse med eller uten fjellstølva på (Lars Monsen sier jo han aldri tar av skoa når han skal krysse) kom vi nå til slutt over alle sammen. Vel over kunne vi sette kursen oppover i heia samtidig som vi fikk trøkka i oss litt blåbær.

 Gleden var stor da vi om til toppen og så fiskevak på det flotte Fjærlandssetevatnet. I tillegg fikk vi den bonusen at vi traff to av de andre gruppene fra klassen vår på andre siden av vannet like ved stølen
vi hadde tenkt til å slå leir. Det betø at vi kunne samles mange rundt kveldsbålet og fortsette den gode tradisjonen med lek og skrøning på kveldstid. Nok en dag gikk fort forbi og vi sovnet til bålknittringen, ihvertfall vi som la oss først.

Dag to på egenferd startet med at en av våre egne morgenfugler måtte løpe et lite ærend ut av teltet og meldte straks at det kom til å bli dårlig vær basert på noen mørke skyer like ved. Heldigvis viste deg seg at spådommen var feil og vi fikk nok en finfin dag i sola. Vi trasket til Svartavaten hvor vi tok turens lengste lunsjstopp,, men det gjorde ingenting for der var det flott!



Siden fuglte vi et sauetråkk opp forbi Lereimsstølen til Veslevatn, hvor vi hadde en av de fineste leirplassene på ei hylle over vannet. Med fine muligheter for å klatre ned igjennom litt buskas og uti vannet for et lite bad før vi inntok middagen og fyrte en nytt flott kveldsbål. Jeg tror det ligger mye i det å fyre bål på tur! Det er en type stemning ved det som gjør at en roer ned helt etter en dagsmarsj, en blir nesten hypnotisert av de lysende flammene som strekker seg mot himmelen og varmer trøtte ansikt og kalde tær. Uten bålfyringen ville turen blitt en annen, uten tvil!
Men det er og godt å vite at vi med fokus på sporløs ferdsel aldri etterlot oss stygge bålplasser overalt. Der vi var nødt for å lage til bålplass, bygde vi det trygt opp og dekket til igjen når vi forlot leirplassen.

Når vi våknet neste dag var det alt blitt fredag, turen hadde gått fort hittil  og fortere skulle det gå. En god plan kan alltid forandres, det vet de fleste som har vært på tur en gang eller to.Enten det er å finne en ny og bedre leirplass, endre lengden på dagsmarsjen eller å legge til nye punkter. For vår del var det slik at vi hadde funnet ut at studentforeningen Lurkarlaget i Sogndal arrangerte den klassiske Bli-Kjent-Turen sin nettopp denne helgen. Derfor hadde vi bestemt oss for å gå ned igjen lørdag morgen for å bli med på den. Men først skulle vi gå over Slakkafjellet til Røysetevatnet for å slå en siste leir der.
Turen opp hit gikk i noe av det varmeste  været vi hadde i løpet av hele uka. Da vi kom til topps og utsiktspunktet over Sogndal tok vi en liten rast sammen med to av de andre gruppene, før vi ruslet nesten tvers igjennom et anleggsområdet som hadde dukket opp midt i fjellet og ned til Røysetevatnet. Vi ankom denne lørdagen campplass langt tidligere på dagen enn tidligere. Men da fikk vi til gjengjeld øvd på å slå opp telt, gapahuk, fyre bål, memorert yatzy ferdighetene, sjekka hvem som var best til å ljuge(eller ikke så flink) i terningspillet Maja og til sist men ikke minst måtte alle fylle snyltekoppen slik at vi fikk lagd blåbærsuppe :D

Alt i alt kan vi vel si at det ble en meningsfylt og flott dag og tur! Men etter at de første hadde sovet et par timer og våknet igjen kl 1830, og lurte på om det var blitt nye dag begynte enkelte å få litt maur i rompa. Etter litt frem og tilbake fant vi ut at alle i grunn kunne tenke seg en dusj før vi skulle på tur med resten av studentene i Sogndal og ikke minst kunne det vært godt å bytta ut turbuksa og fått et par timer på puta si. Derfor besluttet vi i skumringen å ta den siste marsjen for nå i mørket. Ikke alle hadde orientert om natta med bare hodelykt så det var en spennende opplevelse i tillegg til at vi fikk med oss synet av Sogndal skyline, som faktisk er ganske så flott å se når man rusler 600 høydemeter ned en fjellskrent i nattemørket!

Takk for en flott tur folkens! :-)



Slenger med en liten stemningsrapport fra Lurkarlagets Bli-Kjent-Tur til slutt. Supert tiltak, ogutrolig bra jobba når dere klarte å samle 230 turglade studenter med på tur til Haukåsen, med quiz, bingo, grilling, bålkos og masse skravling. Tror faktisk dere nådde målet deres! Vi ble bedre kjent :-)