søndag 21. september 2014

Brekurs med en kald avsluttning

Etter en kjapp intro til brevandring på mandag var vi tirsdag morgen klare for nye utfordringer, og det skulle vi få..Dag startet som den forrige på Nigardsbreen. Men i dag var fokuset at vi/studentene skulle få øve på å gå først i taulaget, med fokus på å gjøre sikre veivalg i labyrinten av issprekker, snø og vann. Ivrige og med god veiledning bar det oppover i breen og vi kom mye lengre enn dagen i forveien. Det gjorde at vi fikk sett rundt en sving og lengre opp i brefallet. Så da fikk vi dannet oss et bilde av hvordan breen former seg i ulikt terreng. Rett før vi gikk av breen for dagen gikk vi raskt igjennom kameratredning på bre, som en introduksjon til morgendagen.

Onsdag gikk turen til en ny bre, nemlig Tuftebreen. 400 høydemeter å gå opp til brefronten, gjorde det til en litt tøffere start på dagen enn de tidligere dagene. Men det gjorde ingenting når vi møtte denne flotte brearmen til slutt. Med ny veileder i dag og(vi byttet hver dag) var fokuset igjen litt anderledes. Men en ting var likt dagen før, nemlig at vi skulle få lede ann. Isen var flott å gå i, og vi var hver eneste dag heldige med været og solte oss på turen. Som sagt var dagens fokus først og fremst på kameratredning, så vi måtte starte med å finne en egnet sprekk vi kunne "falle" ned i.

Vi endte opp i en dyp, ganske smal sprekk med en brusende bekk i bunn. Dette gjorde at enkelte fikk testet både høydeskrekken og klaustrofobien.
Men det gikk da heldigvis bra, og vi fikk lært om både 1 til 2 taljer, z-talje, standplasslaging og viktigheten av stramt tau og "kjøttvekta".

Om kvelden rulerte vi i hyttene på å lage middag. Denne kvelden var det min og Jack sin tur, så vi disket opp med en 3-retters for våre to romkamerater. Etter at den var fortært begynte kveldsundervisningen. Kveldens tema var brehistorie, hvor vi ble utfordret til å være litt kreative og tegne opp brehistorien på en digert ark. Det var nok en smart løsning for å engasjere de ellers så trøtte og slitne studentene.

Kveldsøkt til tross sto vi opp en time tidligere på torsdag for å få en ekstra lang tur til og på Fåbergstølsbreen, som var dagens destinasjon. Med fokus på å få gått en lang tur og trent på alt vi hadde lært sålangt nærmest løp vi igjennom krattet oppover.

Når vi kom nær nok breen til at vi så nokså godt tok vi en pause og diskuterte hvordan vi  syntes breen så ut i fohold til hva vi hadde sett for oss på kartet. Vi ble enige om å gå opp på omtrent samme punkt som vi hadde sett for oss, men endret litt på ruta mot slutten. Alt i alt ble det en flott tur den dagen og, og vi fikk utfordrett oss litt i det fantastiske terrenget.
Flott landskap frister til ny tur


Ettersom det var siste kvelden vår på tur hadde vi avtalt å dra på Jostedalen hotell for å spise pizzabufèe denne kvelden. Det ble et festmåltid, som måtte avsluttes med en aldri så liten quiz for å få litt fag med også på festaftenen. Da fikk vi vist ovenfor oss selv og lærerene hva vi hadde lært denne uka. Og det var jo litt kjekt, for vi hadde faktisk fått med oss en god del.

Siste dag på tur/kurs, nemlig fredag ble en "valgfri" dag, da vi skulle få velge hva vi ville bruke den siste tida på isen til. Noen dro på en litt lengre tur i utfordrende terreng, med fokus på skruing m.m., Andre tok en liten klatreøkt i isen, mens jeg ble med ei gruppe som skulle terpe litt på kameratredning - noe de skulle få brukt for. For samtidig som de andre ble heist forsiktig over kanten fra toppen, for så å bli reddet opp - ba jeg om å bli heist til bunns for å ta bilder under isen. Og for en sikt jeg fikk!

Ned i det store hullet var det vått og kaldt, men for en flott blå blåis! I tillegg fikk jeg med meg redningene fra et froskeperspektiv, pluss at de andre fikk litt underholdning der de hang, i å se at jeg løp frem og tilbake med kameraet.

Det eneste som skulle bli kjedelig for min del var turen opp igjen. Ettersom jeg sto på berget nederst i hullet og isen rakk meg over hodet fikk jeg ikke akkurat klatret opp igjen, men måtte heises på samme måte som de andre de første metrene. Men det skulle bli en mer komplisert afære enn noen av oss hadde sett for oss. For med min uflaks skle tauet inn i en sprekk i isen, der vannet rant ned ifra hullet. Hvilket hadde som følge at når de oppe prøvde å løfte meg opp dro de meg bare oppunder isen, slik at jeg ble sittende i klem, med bekken sildrene rett i fanget. (Vikarierte som demning, som noen påpekte i etterkant) Og der ble jeg hengende en god stund før de der oppe skjønte at det var noe galt, de så meg nemlig ikke da de hadde sola i ansiktet. Så jeg rakk å bli generelt nedkjølt før en av veilederene kom ned i hullet  for å hjelpe meg ned igjen for å få tilbske følelsen i beina og deretter rundt sprekken opp. Til slutt etter 45 min i bekken kom jeg søkkbløt og stottrende opp på overflaten av isen. Med gode venner på tur fikk jeg raskt skiftet til tørre klær, beina på en varm mage og hellt i meg en liter varm te. Og da jeg begynte å få igjen litt varme i kroppen kunne jeg begynne å gå tilbake til bilen. Skjelvingene gav seg etter omkring en time, og jeg følte meg etterhvert bedre. Tusen takk for hjelpen folkens! 

Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg nå i helgen har fått kjenne ettervirkningene av det lille "eksperimentet". Kroppen ble helt tappet for energi og jeg har hatt et par ubehaglige dager med skjelvinger, hodepine, vond kropp og svimmelhet. Så nå satser jeg bare på at masse masse hvile + mat og drikke gjør at jeg blir bedre om et par dager.


Enn så lenge kan jeg kose meg med bildene fra bunnen av hullet mitt og tenke på hvor godt det er å ha med gode venner på tur :-)

Igjen tusen takk til alle som ofret klær og tørre sko til ispinnen meg! Og ikke minst takk for en ellers minnerik og læringsfylt tur!




Bekkevannet holder vel kanskje cirka 1 grad...
  Godt innpakket begynner jeg å få litt varme i kroppen igjen og ikke minst et smil om munnen, dog litt sliten.. 
Foto: Vegard Vereide






mandag 15. september 2014

Første dag på bretur

Denne uka har vi dratt på tur til Jostedalen med B2 friluftsliv ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Vi i klassen skal gå på breen og lære om den både med tanke på historikk, sikkerhet, guiding, orientering og mye mer. I løpet av uka skal vi ha tatt kurs tilsvarende første trinn i stigen for å bli sertifiserte breførere. Og dette var hva vi møtte første dag. Nigardsbreen.

En økt med fokus på innbinding i taulagene, og trening på stegjernsteknikker. Pluss mye forskning på de ulike breformasjonene og en innføring i hva man skal tenke på for åvelge riktig rute på breen.

Jeg gleder meg virkelig til å se hva resten av uka bringer. At folk kan bli fasinerte og vie mye tid til ferdsel på bre kan jeg i hvertfall forstå! For et slikt utrolig flott landskap, ja det kan godt jeg også bruke litt mer tid i. Tanken på at det hele er i konstant bevegelse, utformingen igjennom tiden og hvor gammel isen vi faktisk går på er. Ja det synes ihvertfall jeg er spennende å tenke på! Det skal bli noen flotte dager her på breen.

Nyt dagen, og turen bestandig! :-)

søndag 14. september 2014

Søndagstur på Loftesnesfjellet

I det fine været i dag var det umulig å holde seg innendørs. Så da bestemte jeg meg for en liten søndagstur på Loftesnesfjellet. Det skulle være veldig fin utsikt derfra, og jeg fikk det jeg håpet på for å si det sånn.... Bare se her!

Etter en uke på skolebenken igjen skal vi nok en gang på tur med klassen. I morgen, mandag reiser vi inn til Jostedalsbreen og skal gå på tur og lære om breen i 5 dager, det skal bli godt å få litt mer av teorien ut i praksis. Tror vi alle gleder oss like mye!

Men godt var det og med en liten luftetur i dag. Å sitte på en stubbe oppe på åsen her i dag var godt for både kroppen og sjelen tror jeg. Det å komme seg litt ut, få stress og mas litt på avstand, og bare koble ut. Ja det er en av de tingen jeg har sterk tro på at er viktig for at man skal klare en ellers travel hverdag, enten man er student eller i fast jobb. Så er du i tvil, naturen lokker utenfor stuedøra - gjør som meg og ta den på alvor!
God tur :-)

onsdag 10. september 2014

Sogdalsfjordens frukter

I dag har vært en av de sjeldene dagene da vi har vært inne i klasserommet på campus. Undervisningen dreide seg i hovedsak om gjennomgang av fjellturen vi var på forrige uke og om økologi i innsjø og hav. Vi var alle enige om at fjell turen hadde vært en god opplevelse og at vi hadde lært en del nye ting.

Etter to timer hadde vi fått nok og dro ned til fjorden for å studere vegetasjon, og fisken. Det endte opp i et herlig mellommåltid bestående av selvsløyet og stekt makrell :-) Friluftslivsstudentene i sitt rette element!

tirsdag 9. september 2014

Fire dager på egenferd - Hjem til Sogndal

Etter tre trivlige dager sammen med hele klassen og veilederene våre, satte vi avgårde på egenhånd. Først litt nedover dalen fra Nyastølen for så å krysse en elv før vi kunne begynne på dagens "klatreetappe". En ting har slått meg, alle turer vi går på i regi av skolen her på vestlandet byr på minimum 500-700 høydemeter først opp og så ned - helst så fort som mulig. Uvant for ei som har vokst opp på østlandet, og senere vært mest på tur i Pasvikdalen, hvor det høyeste punktet er 338 moh! Men tilbake til elva vår...
Vi studerte elvebredden nedover i dalen en stund og fant til slutt et egnet sted for kryssing. Og etter å ha diskutert om det er best å krysse med eller uten fjellstølva på (Lars Monsen sier jo han aldri tar av skoa når han skal krysse) kom vi nå til slutt over alle sammen. Vel over kunne vi sette kursen oppover i heia samtidig som vi fikk trøkka i oss litt blåbær.

 Gleden var stor da vi om til toppen og så fiskevak på det flotte Fjærlandssetevatnet. I tillegg fikk vi den bonusen at vi traff to av de andre gruppene fra klassen vår på andre siden av vannet like ved stølen
vi hadde tenkt til å slå leir. Det betø at vi kunne samles mange rundt kveldsbålet og fortsette den gode tradisjonen med lek og skrøning på kveldstid. Nok en dag gikk fort forbi og vi sovnet til bålknittringen, ihvertfall vi som la oss først.

Dag to på egenferd startet med at en av våre egne morgenfugler måtte løpe et lite ærend ut av teltet og meldte straks at det kom til å bli dårlig vær basert på noen mørke skyer like ved. Heldigvis viste deg seg at spådommen var feil og vi fikk nok en finfin dag i sola. Vi trasket til Svartavaten hvor vi tok turens lengste lunsjstopp,, men det gjorde ingenting for der var det flott!



Siden fuglte vi et sauetråkk opp forbi Lereimsstølen til Veslevatn, hvor vi hadde en av de fineste leirplassene på ei hylle over vannet. Med fine muligheter for å klatre ned igjennom litt buskas og uti vannet for et lite bad før vi inntok middagen og fyrte en nytt flott kveldsbål. Jeg tror det ligger mye i det å fyre bål på tur! Det er en type stemning ved det som gjør at en roer ned helt etter en dagsmarsj, en blir nesten hypnotisert av de lysende flammene som strekker seg mot himmelen og varmer trøtte ansikt og kalde tær. Uten bålfyringen ville turen blitt en annen, uten tvil!
Men det er og godt å vite at vi med fokus på sporløs ferdsel aldri etterlot oss stygge bålplasser overalt. Der vi var nødt for å lage til bålplass, bygde vi det trygt opp og dekket til igjen når vi forlot leirplassen.

Når vi våknet neste dag var det alt blitt fredag, turen hadde gått fort hittil  og fortere skulle det gå. En god plan kan alltid forandres, det vet de fleste som har vært på tur en gang eller to.Enten det er å finne en ny og bedre leirplass, endre lengden på dagsmarsjen eller å legge til nye punkter. For vår del var det slik at vi hadde funnet ut at studentforeningen Lurkarlaget i Sogndal arrangerte den klassiske Bli-Kjent-Turen sin nettopp denne helgen. Derfor hadde vi bestemt oss for å gå ned igjen lørdag morgen for å bli med på den. Men først skulle vi gå over Slakkafjellet til Røysetevatnet for å slå en siste leir der.
Turen opp hit gikk i noe av det varmeste  været vi hadde i løpet av hele uka. Da vi kom til topps og utsiktspunktet over Sogndal tok vi en liten rast sammen med to av de andre gruppene, før vi ruslet nesten tvers igjennom et anleggsområdet som hadde dukket opp midt i fjellet og ned til Røysetevatnet. Vi ankom denne lørdagen campplass langt tidligere på dagen enn tidligere. Men da fikk vi til gjengjeld øvd på å slå opp telt, gapahuk, fyre bål, memorert yatzy ferdighetene, sjekka hvem som var best til å ljuge(eller ikke så flink) i terningspillet Maja og til sist men ikke minst måtte alle fylle snyltekoppen slik at vi fikk lagd blåbærsuppe :D
Alt i alt kan vi vel si at det ble en meningsfylt og flott dag og tur! Men etter at de første hadde sovet et par timer og våknet igjen kl 1830, og lurte på om det var blitt nye dag begynte enkelte å få litt maur i rompa. Etter litt frem og tilbake fant vi ut at alle i grunn kunne tenke seg en dusj før vi skulle på tur med resten av studentene i Sogndal og ikke minst kunne det vært godt å bytta ut turbuksa og fått et par timer på puta si. Derfor besluttet vi i skumringen å ta den siste marsjen for nå i mørket. Ikke alle hadde orientert om natta med bare hodelykt så det var en spennende opplevelse i tillegg til at vi fikk med oss synet av Sogndal skyline, som faktisk er ganske så flott å se når man rusler 600 høydemeter ned en fjellskrent i nattemørket!


Takk for en flott tur folkens! :-)



Slenger med en liten stemningsrapport fra Lurkarlagets Bli-Kjent-Tur til slutt. Supert tiltak, ogutrolig bra jobba når dere klarte å samle 230 turglade studenter med på tur til Haukåsen, med quiz, bingo, grilling, bålkos og masse skravling. Tror faktisk dere nådde målet deres! Vi ble bedre kjent :-)

mandag 8. september 2014

Over fjellet fra Leikanger til Sogndal

Første uka i September dro vi avgårde på ny tur med B2 friluftsliv klassen her ved HiSF. Denne ukas prosjekt var å bli bedre kjent med vegetasjon sammen med våre veiledere de første 3 dagene, for deretter å fortsette på egenferd i grupper på 3.

Med godt mot tok vi bussen inn forbi Leikanger til Grinde hvor turen vår startet. Første etappe var å traske opp til en Gård hvor vi traff to bønder som lærte oss om lauving. I gammal tradisjon ble lauving benyttet som en metode for å sikre for til dyra om vinteren. Nå drives det i hovedsak på stede som en del av et prosjekt som skal vedlikeholde gamle kulturlandskap. Vi fikk naturligvis prøve oss på lauving og her viser Siv stolt frem sitt første tjerv. Dette skal tørkes og brukes til sauefor utpå vintern.

Etter at alle hadde prøvd snilen, (verktøy for å hogge kvist) og laget tjerv(kvistbunter som på bilde) gikk turen videre innover dalen og mot mot Nyastølen og første camp. På veien opp gjorde vi flere stopp for å lære om plantene vi passerte.

Vel oppe på Nyastølen fikk vi satt opp teletene vår raskt og begynte med middagslaging.



Neste dag startet nokså rolig. Det hadde regnet litt om natta så vi ventet litt med å pakke i håp om at teltet skulle tørke opp igjen før vi stappa det i sekken. Vi orienterte fra starten av dagen i grupper opp igjennom et pass til et finutsiktspunkt hvor vi spiste lunsj. På turen opp forsøkte vi å dele våre kunnskaper om kart og kompass med hverandre slik at vi alle skulle bli enda flinker til å holde orden på det. Etter å ha inntatt lunsjen med knallfin utsikt var det bare å pakke på igjen for å stupe utfor kanten og ned bakken til Nyastølen nr. 2.  I det særdeles bratte og steinete terrenget prøvde vi å holde oss samlet for å unngå og løse ut nye steinsprang, det klarte vi heldigvis. På veien rakk vi derimot å studere et snøleie, stjernesildra i bekken og lærte heksekunster og Kråkefotplanten. Så da vi til slutt kom frem til stølen og leirplassen var vi fylt opp med nye kunnskaper om fjellet og dets hemmeligheter. Så da var det bare å fyre opp det obligatoriske bålet i tillegg til at noen lagde badstu under en pressening.

Dag 3 på turen startet med at vi ble utfordret på en liten "prøveeksamen" i fjellflorakunnskap, som gikk over all forventning i hvertfall for min gruppe. Heldigvis, med tanke på eksamen om en måned! Vi fikk stavet gruppenavn med forbokstaven i plantenavn, løpt stafett med blader og testet ekspress-quiz ferdigheter.


Deretter pakket vi sakene våre, gikk igjennom turplanen for de neste dagene med egneferd, og så kunne vi takke for oss på Nyastølen og sette avgårde på neste etappe. Det skulle bli mye blåbær!




 Husk: Veien blir til mens man går, og en god plan kan alltid forandres! Referat fra de siste dagene kommer... :-)

lørdag 6. september 2014

Ekskursjon til Molden

Fredag for ei uke siden var vi på dagstur til Molden med B2 Friluftsliv. Det var en utrolig flott tur, hvor vi studerte landformene, geologiske fenomener og naturen på stedet.

Vi kan uten tvil si at vi har et av de flotteste klasserommene som finnes i landet.
Bildet viser Lustrafjorden fra toppen av Molden.

I løpet av få dager kommer referat fra denne ukas fjelltur som har gått over fjellet fra Leikanger til Sogndal, siste etappe gikk på natterstid.